Den største av de største

Den største av de største
Grigory Sokolovgrigory-sokolov-foto-klaus-rudolf
Den Norske Opera. Oslo, 17.oktober 2015
Musikk av Franz Schubert og Frederic Chopin
(Foto: Klaus Rudolf)

Det er en ærbødig, eldre mann som sitter lett framoverbøyd mot det store, svarte Steinwayflygelet. Grigory Sokolov er en av de siste gamle pianister fra den russiske skolen og Schuberts a moll sonate opus 143 åpner programmet. Anslagene hans er konsentrerte og presise, bevegelsene uten store gester. Utrykket er reservert – nesten prøvende – som om han utforsker hvordan instrumentet reagerer i møte med rommet og en fullsatt sal.

Klangen hans er av den typisk østeuropeiske skole, med ”den frie labb” – et anslag som gir en stor og rund klang. Men denne pianisten har også lettheten i fingeranslaget. Den hurtige sistesatsen allegro vivace fikk smak av en tostemmig invensjon av Bach. Med prellende passasjer blottet for sentimentalitet, fikk vi demonstrert at de akustiske forholdene med flygelet foran ”jernteppet” på operahusets hovedscene fungerte ypperlig.

Umiddelbart – uten å invitere til applaus – gikk han kompromissløst videre til Six Moment Musicaux opus 94. I disse kortere, lyriske stykkene til Schubert er det sangen som står i fokus. Å skape en illusjon om sang er noe av de største utfordringene en pianist har. Pianoet er tross alt et perkusjonsinstrument. Tangenten går ned og hammeren treffer en streng lang inne i klangrommet og faller deretter nådeløst tilbake. Vi pianister kan derfor tilsynelatende ikke påvirke tonen etter den er slått an. Vi må derfor skape illusjonen om at tonene er legato (sammenbundne). Dette klarer Sokolov. I hans fingre er der ingen overflødig spenning når han setter anslaget. Hendene har fri forbindelse og flyt helt opp i nakken og når fingrene treffer de kalde elfenbenstangentene som myke pensler, er det som om han formelig trekker tonen ut av klaveret. Gjennom antydninger til tempofleksibilitet blir tonene deretter forbundet til de mest fullkomne fraser.

På vei ut i pausen overhører jeg en høyrøstet, eldre frue på nasal Oslodialekt: ”Det er slett ikke slik Schubert skal spilles”. Jeg aner en pensjonert klaverlærer med sans for den romantiske Schubert. Ingen kommentar. Sokolov flørter ikke med publikum. Det er ikke antydning av smil når han tar applaus. Det er derimot den sterke kontakten Sokolov har med musikken, som formidler. Den introverte ekspressivitet kan også være uttrykksfull.

I Chopins musikk står også poesien i høysetet og fremfor alt er det stillheten i de to Nocturner op 32 vi sitter igjen med. Sonate nummer 2 op 35 viser en pianist som velger å tone ned det virtuose ved musikken. Ikke fordi han ikke kan, men fordi han ikke vil. Hans ”frie labb” gjør de ville åpningspassasjene i andre sats, scherzo tunge og myndige. Sørgemarsjen Marche Funebre i tredje sats er langsommere spilt enn jeg har hørt noen gang. Men det treffer sterkt og vekker minner om Sokolovs landsbroder Sjostakovitsj, som fikk denne spilt under sin egen begravelsesprosesjon.

Ikke mindre enn en halv time med seks ekstranumre toppet konserten. Sokolov fortsatte i Chopins ånd, og hans mazurkaer og preluder vitnet om en pianist som har som hovedprosjekt å formidle musikken framfor å framheve seg selv.

Det er dette som gjør ham til den største av de største. Men samtidig er det et grep man ikke sånn uten videre kan kopiere. Det er hans personlige og livslange forhold til musikken som gjør at han kan velge et slikt tempo som i Marche Funebre. Han evner nemlig å fylle hver tone og hver overgang med et intenst nærvær. Dette kan ikke læres, kun oppnåes gjennom livslang erfaring.

Hør Sokolov spille Chopins Marche Funebre fra Sonate nummer 2 i et konsertopptak.

Les Ida Habbestads anmeldelse av samme konsert.

Høstens sprell

Jeg har mye spennende å glede meg til både i høst og til neste vår: To solokonserter med et ganske krevende program i regi av Siljustøl museum og Valenheimen har fått meg til å ville tilbringe mye tid ved klaveret denne høsten. Jeg har gitt meg i kast med Griegs g moll Ballade og er dermed offisielt tilbake i sadelen! Bergen Filharmoniske Orkester har blitt en av mine gode samarbeidspartnere i forbindelse med lyttekursene. Sist men ikke minst gleder jeg meg urmye til å prøve ut samarbeid med vinspesialisten Ingvild Tennfjord. Vi skal  utforske hvordan det å smake vin og lytte til musikk har mange likheter. En slurk vin og et musikkstykke kan ha mye mer dybde enn det vi ofte tar oss tid til å oppleve.

2015
Konsertforedrag
:
Fartein Valen, Edvard Grieg, Harald Sæverud og Geirr Tveitt
Guaita favner om de fire store vestlandskomponistene som hadde klaveret som hovedinstrument, og deler både musikk og refleksjoner fra pianokrakken i Valens og Sæveruds egen stue.
Søndag 15. november kl 20:00 Valenheimen, Sveio
Tirsdag 17. november kl 19:00 Siljustøl Museum

Lyttekurs
Tirsdag 27. oktober 2015
18:00-20:00
Billettsalg
Foredrag ved Annabel Guaita

Bergen Offentlig Bibliotek, Musikkavdelingen
Wolfgang Amadeus Mozart Symfoni nr 40 Kv 550

Vil du loses inn i en verden av skjønnhet og dramatikk? Nå har du mulighet til å bli med på en unik oppdagelsesferd i Mozarts 40. symfoni. Torsdag 29. oktober kan du høre musikken spilt av Bergen Filharmoniske Orkester i Grieghallen.

Det finnes ingen fasit på hvordan man lytter til musikk. Noen drømmer seg bort, noen sovner. Noen får assosiasjoner mens andre ser farger. Musikk kan ikke tas på, smakes eller sees og krever derfor et spesielt nærvær for å bli inntatt i fulle drag. Vi må koble oss på – fra første tone. I denne symfonien tar Mozart oss med på en reise gjennom dramatiske og vakre tema og skaper kontraster og eksplosjoner. Disse hendelsene skjer ikke isolerte, men som konsekvenser av hverandre og det er disse forbindelsene vi skal oppdage. Gjennom pianoet skal jeg lose alle gjennom del for del. Vi skal finne ”gullet”! Og det er mye å hente, tro meg. Mozart visste hva han gjorde.

Når vi har fått musikken godt under huden og godt inn i ørene skal vi sammenligne to veldig forskjellige innspillinger. Det er nesten helt utrolig at det er samme stykke når vi bit for bit skal høre vekselvis Nikolaus Harnoncourt og Leonard Bernstein stå med dirigentpinnen. Da blir det også kjempegøy å gå på konsert med Bergen Filharmoniske Orkester to dager senere og oppleve musikken spilt live. Da har du fått enda en grunn til å koble deg på musikken – fra første øyeblikk!»

Torsdag 29. oktober kl. 19.30 kan du høre dirigenten Jan Willem de Vriend og Bergen Filharmoniske Orkesters tolkning av Mozarts 40. symfoni i Grieghallen. På konserten får du også høre en annen Mozart-symfoni, nr. 25, i tillegg til verker av Haydn og Mendelssohn.

Les mer om konserten på
http://harmonien.no/konserter-og-billetter/2015/10/tilbake-til-roettene-mozart-og-haydn.

Billetter

2016

Tirsdag 19. januar 2016Ingvild
18:00-20:00
”Vin og musikk”
Grand Hotel Terminus
Påmelding: mer info kommer…

Vinkjenner Ingvild Tennfjord og pianist Annabel Guaita går sammen om å utforske hvordan det å smake vin og lytte til musikk har mange likheter. En slurk vin og et musikkstykke kan ha mye mer dybde enn det vi ofte tar oss tid til å oppleve. Hva er kjennetegnet til Mozart? Hvordan smaker Beethoven? Bli med og snus, smak og lytt deg fram til en verden av nytelse, der vinen fremhever musikken, og tonene hjelper deg forstå vinen.

torsdagskonserten 21. januar kan du oppleve Bergen Filharmoniske Orkester spille musikk av de samme komponistene som vi gjennomgår på kurset.

Komponistsamtale 7.april Bergen Filharmoniske Orkester
Samtale med komponisten Lera Auerbach som skriver et nytt verk for fiolin, orkester og kor og urpremieren blir på denne konserten. Samtalen finner sted i foajeen og varer ca. 20 min.

Experiencing music- balancing stress

Being a freelancer, creating new projects with different partners is exiting, even though not all projects become realized. All meetings that intuitively feel interesting, may give something to ones own journey towards finding ones own truths. I am grateful for having been given many of these special meetings this year.

Yesterday– on the train from Barcelona to Valencia – I had another of these wonderful encounters with a complete stranger. A blond, longhaired woman at my age were sitting next to me, and the title of the book she was reading caught my eye: Connections – Threads of intuitive wisdom. I asked her what she found interesting about this book, and this lead to a 3 hour long, unbroken conversation about the connections between music and life. It turned out that Alison is a yoga teacher of Scottish origin, who lives and works with her husband and daughter in the mountains of Andalucía. The conversation with her, lead me more into my own research in music. This also lead to a intuitive text about how I once again realized that music and life is strongly connected:

Experiencing music– balancing stress
Life is articulated! Life is full of contrasts. What we find in music we also find in our own lives. We experience tensions and relaxations and the relation between these eternal life forces has to be balanced- in music as well as in our lives. If there is too much tension, we suffer. But if there if too much equality – to little contrast, we also suffer. The art of living and the art of a musical composition is about finding the good balance between tension and relaxation.

Tension and relaxation
In music we can separate the different parameters where we find tension and relaxation:
1. Musical tension
2. Harmonic tension
3. Rhythmic tension
4. Dynamic tension

We also have to consider the context in which these parameters appears: Something that creates tension in one situation might create relaxation in another situation depending on the context. There are also exiting moments in music where these parameters influence each other: Like when one parameter relaxes and another one tense. We call this suspended relaxation. Musical contrasts has different degree of tension. Something new, like a new musical theme, is already a contrast and creates musical tension.

The phenomenology of music
Maybe music touches us so strongly because it can fill the gap between the thought and the intuition. Lets admit: Our intellect cannot give us everything. If we are too much in our heads, trying to understand by logic what is the meaning of life (or understanding music), we will never be satisfied. My courses about listening to music is based on a phenomenologic approach that I studied in Barcelona with maestro Jordi Mora that again learned this approach from his maestro, the Rumenean conductor Sergiú Celibicache (1912-1996). It attempts to combine intellectual understanding with direct experience. During fall I will give lectures on listening to music in this approach. And who knows: maybe Alison and I will create a workshop together in the future where she will give examples on how yoga, dance and meditation can also bring us to a deeper understanding of how to balance stress in our lives.

Annabel

PS: Become informed on when and where by signing up  for news on this web page. Find the «follow» button. Feel free also to comment on this text in the commentary field!

Konsert for Åse og orkester (anmeldelse)

FESTSPILLENE I BERGEN lørdag 6. juni 2015

Konsert for Åse og orkester
Energisk og frisk amollkonsert

Bergen Filharmoniske Orkester
Andrew Manze
 dirigent
Peter Herresthal fiolin
Jakob Kullberg cello
Ronald Brautigam piano

Åse Kleveland konsertvert

JEAN SIBELIUS
Symfoni nr. 7

PER NØRGÅRD
Three Nocturnal Movements
for fiolin, cello og kammerorkester
Urfremføring

ARNE NORDHEIM
Floating

EDVARD GRIEG
Pianokonsert i a-moll op. 16

Full applaus etter første sats i Griegs klaverkonsert i a moll vitner ikke bare om fin, ektefølt entusiasme, men også kanskje om at Festspillene har klart å nå et av målene sine: å trekke til seg helt nytt publikum. Åse Kleveland var kveldens konsertvert og hadde så mye å si at konserten ble nesten førti minutter lengre enn annonsert – lengre enn spilletiden til ”a moll konserten”. Det var godt uttenkte forbindelser mellom alle fire komponistene på programmet, men som en konsert som skulle trekke utrente lyttere, ville det kanskje vunnet ennå flere hjerter med ”lettere” musikk enn det vi fikk servert denne kvelden.

Den britiske dirigenten Andrew Manze og Bergen Filharmoniske orkester gikk rett på hovedretten med Sibelius syvende. Denne ensatsige, symfoniske fantasien er et sterkt og massivt verk. Etter ti år og med skjelvende, alkoholisert hånd klarte han å fullføre det som etter urfremføringen i 1924 ble beskrevet som ”brennende lava som presser seg opp til jordoverflaten”. Manze leder med sjarme og eleganse. Han er fra ”den gamle skole” der subtil ledelse og nyanserikdom er stikkord. Det er herlig. Han inspirerer oss – og orkestret – til å lytte. Det er som om orkestermedlemmene blir ennå mer frie og inspirerte av denne lederstilen.

Peter Herresthal og Jakob Kullberg gjorde fine solistpartier i Per Nørgårds Three Nocturnal Movements. Dette er et spennende verk som har en nordisk smak av sene lyse kvelder og med glassklare klangflater. Lekkert og følsomt cellospill av Kullberg. Lek med ”blåtoner” og flageoletter (overtoner) og antydninger til dans, både i musikken så vel som i Herresthals spillestil.

Fra C dur til a moll
Til og med toneartene i Sibelius´og Griegs verk på denne konserten er beslektet. Disse jordnære toneartene uten faste fortegn fikk åpne og avslutte konserten. Det var jordnært og energisk fra både solist og orkester i Griegs ”amollkonsert”. De starter ut friskt, med et tempo som likner de ”gamle” innspillingene, og Brautigam følger opp. Her hører vi en velartikulert pianist, som leker både med farger og aksenter. Jeg liker hvordan han artikulerer frasene på talende vis, en stil som nok er fundert i hans spesialisering på musikk fra 1800 tallet. Manze lar seg rive med og lar orkestret meisle ut andrestemmer jeg ikke har fått ”øre på” i mine referanseinnspillinger. Manze demper ned strykerseksjonen, fremhever treblåserne, og skaper en orkestersats som er slank og til tider transparent. Overgangene er stort sett sømløse men ikke alltid. Etter å ha hørt så mye på gamle ”live” innspillinger, så gjør dette ”smårusket” det bare ennå mer levende. Dette er utøvere som slipper tak i kontrollen og som tør å la seg rive med!

Vi fikk høre førsteutgaven av konserten som ble utgitt i 1872. Grieg gjorde en god del forbedringer, spesielt i orkesterstemmen etter denne utgivelsen, men det er forfriskende å høre hvordan Grieg først hadde tenkt. Han lar for eksempel trompeten spille det velkjente obotemaet fra første sats – noe gir en annen sjarme til dette partiet. Der er som om det blir mer ”kultivering” i oboen. Det er likevel forbedringer i den sene versjonen som gir orkestersatsen mer fylde og substans og som utnytter klangpotensialet i klaveret på en bedre måte.

Musikk som folder seg ut
Før a moll konserten fikk vi høre Arne Nordheims Floating fra 1970, et verk som eksperimenter med tidsfølelse. Musikken folder seg ut roligere enn i Nørgårds. Nordheim maler ut klangflater som gir oss som lyttere mer tid enn i Nørgårds verk til å fordøye det som skjer i musikken. Det er orden i kaoset. Samtidig så er det fysisk musikk som treffer mellomgulvet. Det er et kort og konsist verk fremført av et skarpt og presist orkester. Det er som om Nordheim arbeider under ”less is more” prinsippet­ og det er en av hans styrker som komponist – hvorfor musikken hans treffer så godt! Han vet å stoppe når det viktigste er sagt. Det er mer enn det man kan si om Åse Kleveland.

Less is more
Kleveland hadde gjort et flott forarbeide til jobben som konsertvert. Anekdoter kan krydre lytteopplevelsen. Men hun hadde alt for mye på hjertet. Dette ble Åses kveld. Oppramsinger av komponistenes verklister og hvor unge og fremadstormende alle solistene er, er også unødvendig. Hadde ikke hun atter en gang entret scenen– og begynt å fortelle oss hva vi nå skulle føle, hadde vi kunnet vandre ut i juninatten med etterklangen av Griegs evige og kraftfulle klaverkonsert dirrende i ørene.

Enig/uenig? Velkommne til å skrive i kommentarfeltet!

10 råd til en god lytter

Det finnes ingen fasit på hvordan man skal lytte til klassisk musikk, heller ikke spille. Vi som spiller vil gjerne strekke pausene i musikken litt mer og ta frem enda mer av de svakeste nyansene – dersom vi merker at graden av oppmerksomhet og stillhet i rommet tillater det. Vi kan strekke generalpausene til den grad de fortjener, senke dynamikken til det ytterste minimum.  På den annen side må jeg – som utøver – selv ta ansvar for å tørre å gi blaffen eller være fandenivoldsk rå. Men når publikum først har kommet oss til konsertsalen og har en spill levende konsert i vente, er det ikke bare opp til utøverne men også opp til oss selv som lyttere å få en god konsertopplevelse.

  1. Gi deg tid til å roe ned

Kanskje du ikke skal være ute i siste liten, men sørge for at du kan falle til ro litt før konserten begynner. Les programmet før utøverne begynner å spille, eller etterpå. Men ikke underveis. Du trenger ikke den informasjonen for å oppleve musikken, og du kan ikke lytte godt mens du leser.

  1. Lukk øynene

Det er bare å erkjenne at vi lever i en visuell tidsalder. Mens vi ellers i hverdagen bombarderes av sanseinntrykk, er en konsert er først og fremst en opplevelse som handler om å lytte. Det er lett å glemme det.

  1. Musikk er her og nå!

Å høre musikk er ikke som å lese en bok, der du fint kan ta opp tråden dersom du har lagt boken fra deg. Vi må lytte fra første tone! Du ville ikke latt være å få med deg begynnelsen av en film, ville du? Slik er det også med musikk.

  1. Inn i musikken

Menneskesinnet er skapt slik at vi ikke opplever noen øyeblikk som like. Dette er ikke noe vi velger. Det er det samme i musikk. For eksempel to identiske toner i starten. Den ene står i forhold til stillheten før, den er det første inntrykket vi får. Den andre tonen bygger videre på den første. Dette er essensielt i lytteforståelse og vi har alle mulighet til ubrutt kontinuitet når vi lytter. Men det er ikke alltid så enkelt, og iblant faller vi av lasset og mister tråden. Da kan noen små knep få deg tilbake på sporet:

  1. Lytt til melodien

Det kan kanskje høres for enkelt ut, men forsøk å følge melodiens bane.

  1. Lytt horisontalt – og vertikalt

Du kan alltids lytte til melodien og la dette være en rød tråd gjennom musikken. Men du kan også la ørene dine vandre nedover. Velg å oppleve hvordan akkordene som ligger under gir både farge og retning til musikken og melodien.

  1. Lytt til andre stemmer

Kanskje melodien har en motstemme. Lytt til denne og observer hvordan den ”spiller med” melodien.

  1. Lytt til overganger

Mye av magien finnes i overgangene mellom frasene; hvordan ett tema smelter over i et annet. Hør hvordan tempoet myknes og «vannet finner nytt leie».

  1. Involver deg!

Lytt til musikkens karakter, la den berøre, rive, forlyste eller kanskje til og med provosere. Men ikke vær likegyldig. Musikk kan assosieres med farger, lukter eller til og med smaker. Musikken kan også tenkes å fortelle en historie. Hva kan den historien være? Eller kanskje jeg kan lage min egen?

Den erfarne lytter bruker nok ikke kun en av disse tipsene, men trolig flere av dem, kanskje alle sammen i løpet av en konsert. Skal man lytte til en symfoni av Bruckner for eksempel, så blir jo et rent melodifokus vanskelig. Lytteren kan også spørre seg hvilket av alle disse aspekter vil passe på akkurat det verket jeg nå hører på. Selv synes jeg ofte det kan det fint å spørre meg hvilken lyttefrekvens fortjener akkurat dette verket å bli tatt inn på.

  1. Musikk kan få oss til å forstå oss selv som menneske

Den rumenske dirigenten Sergiu Celibidache sier at «Sound is not music, sound can become music”. Med dette mente han at musikk oppstår i møte med våre sanser. Ikke bare når musikken vekker følelsene våre, men når vi er i stand til å oppleve at det er en forbindelse mellom detaljene i øyeblikket, og den store helheten. Når vi kan oppleve at en frase (musikkens setning) fungerer som del av en større helhet. Når man kan oppleve hvilke konflikter og kontraster som utspiller seg i musikken, slik at vi kan være med når musikken toner ut: Fylt og tømt på en gang. Eller kanskje vi blir hengende i løse luften – uforløst? Musikken ikke redusert til en rekke enkeltøyeblikk, men en total opplevelse, Slik opplever vi at musikk er større enn oss selv. Og at musikk gjenspeiler selve livet.

E. Grieg: Konsert for klaver og orkester i a moll, opus 16. 2.sats: adagio:

Trodde du at du kjente «a-mollkonserten»?

  1. juni spilles Edvard Griegs klaverkonsert opus 16 i a moll i Grieghallen, som alltid under Festspillene. Men visste du hvor ulikt den kan spilles? Hør Annabel Guaitas lytteskole over A-mollkonserten på podkast en under og konserten vil aldri høres på samme måten igjen. I samtale med Hilde Sandvik, kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende, lytter Guaita gjennom fire innspillinger av en av verdens mest spilte pianokonserter.

Hør Leif Ove Andsnes sammen med Berlinfilharmonien (2000), Svjatoslav Richter sammen med Moskva Filharmoniske Orkester (1977), Anton Rubinstein og Dallas Symphony Orchestra (1949) – og Griegs venn Percy Grainger i opptak fra 1921 sammen med Sydney Symphony Orchestra (1978).

HOSTESKOLEN

Som pianist og musikkanmelder får jeg gleden av å oppleve fenomenet konsert-hosting fra to sider. Her forleden spilte jeg for en gruppe franskmenn, noe som førte til en umiddelbar beskrivelse og skalering av de ulike hostenes alvorsgrad.

Grad 1: Hosting i de sterke partiene
Dette kan funke, men du bør kjenne musikken godt for å treffe. Det er i de fleste tilfellene mulig å ”spare” et host til det kommer et slikt sterkt parti. Dessuten bør du sørge for at du hoster ferdig før det sterke partiet er over.

Grad 2: Host i pausene I.
Mellom satsene er det ok, men begrens eder. Det er ikke nødvendig å overdrive. Hosting er smittsomt.

Grad 3: Hosting i de svake partiene
Om du absolutt må, men da er lommetørkle er løsningen! Med en liten duk foran snasken, så dempes 80% av lyden! Glem halspastiller og kamferdrops. Sukker får deg bare til å klø ennå mer i halsen, dessuten er det bedre med et dempet host enn all veskeåpningene og papirknirkingen som må til for å åpne for godsakene.

Grad 4: Hosting i pausene II
Denne er alvorlig og meget avansert. I musikken skjer det iblant noe som kalles ”generalpauser”. De kommer gjerne plutselig og da blir alle stille. Det er ikke da du smeller til med et host. En av franskmennene i salen klarte å snike inn en tørr smekkhost akkurat etter oppgangen i Griegs Trolltog, rett før den siste akkorden kommer. Der ligger det ganske mye forventning i luften. Da franskmannen smalt, skvatt jeg til så venstre hånd forflyttet seg noen fatale millimeter før hånden dundret ned i en ”slags” d-moll akkord.

Andre kjente konsert-lyder:
Grad 1: Trykk-knapper.
Korte, penetrerende knepp som slynges ned til pianisten. Forekommer på (regn)jakker og vesker. Kan forveksles med en metronom dersom knepp gjentaes med rytmisk forutsigbare mellomrom.

Råd: Vent med å kneppe opp den våte regnjakken dersom du skal ha vært så uheldig å ta regnjakken med inn i konsertsalen og i tillegg, glemt å ta den av deg når du satt deg ned.

Grad 2: Borrelås.
Forekommer på vesker, mobilcover og lommebøker men også på jakkeermer og det hjelper lite å forsøke å ritsje borrelåsen opp langsomt, det bare forlenger smerten.

Råd: Vent! Du trenger ikke gjøre det NÅ!

Generelle råd: Timing er alt! Øv gjerne hjemme foran speilet og med en cd. Og ta med effektiv lyddemping (lommetørkle). Man MÅ ikke hoste med åpen munn.

PS alle lydene (og gradene av dem) beskrevet under, forekom på nevnte konsert som varte en halv time.

Samarbeid om Podcasting med Bergens Tidende

Bergens Tidende har i den siste tiden har blitt opptatt av å utvide kritikksjangeren og lete etter nye måter å utvikle kritikken på i flere medier. De har blitt interessert i lyttekursene mine og vi har nylig gjennomført vårt første prosjekt sammen, et lytteforedrag som blir lagt ut som podcast gjennom Bergens Tidende om få uker. Sammen med kulturredaktør Hilde Sandvik, diskuterte vi ulike innspillinger av Griegs klaverkonsert for å komme inn i «dyplyttingsmodus»: Finn frem ørepluggene, sett deg godt til rette og bli med på «slow-listening»:

6. juni i Festspillene i Bergen blir konserten fremført av Bergen Filharmoniske Orkester og jeg skal anmelde denne konserten for Bergens Tidende.  Jeg ønsker andre lyttere velkommen til å si sin mening om konserten og  diskutere denne anmeldelsen her i kommentarfeltet. Kanskje vi får til en spennende diskusjon omkring lytting?